• Nytte, ressurs og alvorlighet. Tre grunnpilarer i prioriteringen i helse- og omsorgstjenesten. Men hvilke av de tre kriteriene teller mest?
• Her er noen ord om temaet – slik de falt under min tale under behandlingen i Stortinget første uken i april.

Helse- og omsorgstjenesten skal ha legitimitet hos befolkningen.

Prinsippene for prioritering av nytte, ressurs og alvorlighet er tuftet på et verdimessig grunnlag som har legitimitet i befolkningen og blant helsepersonell, og alle de som har holdt innlegg før meg, har vist kjempegode tilbakemeldinger, som ministeren sikkert vil ta med seg videre.

Helsepolitikken skal bygge på respekt for menneskeverd og legge til grunn en rettferdig fordeling av retter og plikter, likeverd og lik tilgjengelighet til tjenester over hele landet. Når vi snakker om alvorlighet, nytte og ressurs, er det den økonomiske ressursen for helseforetakene som ofte vektlegges. Pasientenes helsemessige ressurs blir sjelden tatt med i betraktningen. Målet må være at pengene brukes klokt, slik at flest mulig kan ha nytte av skattebetalernes penger.

Det er mange ulike sykdommer jeg kunne ha eksemplifisert dette med, men jeg velger å bruke øyesykdommen våt AMD, forkalking, som et greit eksempel. La oss si at det i Alta er ca. 100 pasienter som har øyesykdommen. Alle 100 må reise ca. en gang per måned til en øyelege for undersøkelse og injeksjon. Dette skjer enten ved Hammerfest sykehus eller ved universitetssykehuset i Tromsø. 100 pasienter skal altså reise tur–retur ca. en gang per måned. Noen har med seg ledsager. Om 50 trenger assistanse, blir det 150 flybilletter tur–retur Tromsø, eller transport per bil 140 km til Hammerfest hver eneste måned. Det blir ca. 1 800 reiser på et år. Samtlige må ha en behandling resten av livet, så la oss si at man trenger den behandlingen i ti år. Det blir 18 000 reiser, og her er både nytte og alvorlighet viktig. Pasienten kan bli blind uten behandlingen – alvorligheten er derfor stor.

Hvor stor andel av Pasientreisers økonomiske ressurser brukes på denne pasientgruppen?

Pasientfokus har fått opplyst fra Klinikk Alta at det vil lønne seg økonomisk at en øyelege reiser til Klinikk Alta hvis det er mer enn 8 pasienter med våt AMD, og nå snakker vi altså om 100. Da må vi også se på hvor mange pasienter som har øyesykdommen i Nord-Varanger, hvor mange har den i Lakselv, i Porsanger, i Karasjok – hvor mange har våt AMD andre steder i Distrikts-Norge? De må også få et tilbud om behandling for øyesykdommen lokalt. Det er i tråd med bærekraftsmålene, som vi har behandlet i dag – og som skal innfris innen 2030. Eller?

President vi snakker om syke folk. De helsemessige ressursene til pasientene er ofte sånn at pasienten helsemessig er på minussiden når de kommer hjem fra korte undersøkelser, men gjennomført på lange reiser. Ja, folk er nærmest det som vi bruker å kalle helsekonkurs – de har ingenting å gå på. Det betyr at både pasientens helseressurs og statens økonomiske ressurser vil ha store fordeler av at pasienter med våt AMD slipper å reise, mens vi får noen helsepersonell til å ta de turene. For alt har en pris. Sykehusene sitter med sitt budsjett, og pasienten forvalter et annet regnskap og kostnader knyttet til reise, overnatting, tap av tid, tap av livskvalitet – og kanskje en uke på sofaen etter en slik reise, det er slett ikke sjelden.

President: Hvordan skal vi så prioritere innen Helse- og omsorgstjenesten? Tidligere i dag behandlet vi i denne sal Bærekraftsmålene frem mot 2030. Det må det være en sammenheng med de ulike målsetningene vi har på tvers av departementene og komiteene. Skal vi skape gode tilbud til syke folk samtidig som vi skal ta bærekraftsmålene med oss, må vi se på samlet nytte og samlede kostnader innen helse som brukes av offentlige midler – for den enkelte og for samfunnet som helhet. Vi kan ikke reise bort pengene. Den tiden vi lever i nå, krever at vi handler klokt.

Etterord: Slik var mine notater til talen.