Av Irene Ojala, Pasientfokus og 1. kandidat til Stortinget for Pasientfokus

Det går mot valg. Pasientfokus stiller liste til Stortingsvalget i høst for perioden 2021 – 2025. Den politiske valgmenyen er ikke som før.

Demokrati i endring er en styrke for folket

Det var ikke gitt at vi i Pasientfokus skulle utvikles til en liste ved årets stortingsvalg. Det ble slik fordi demokratiet er i endring. Noen politikere lokalt i Alta, Finnmark og nasjonalt liker ikke at Pasientfokus blander seg inn i kampen om en av de røde stolene på Finnmarksbenken på Stortinget. Ja, debatten har gått heftig for seg og Pasientfokus med undertegnede blir beskyldt for ikke å forstå demokratiet. Det er noe jeg gjerne skulle forklart her, men det er ikke alt jeg behøver å skrive selv. For ordene er skrevet av andre – og er vel verdt å lytte til. Det handler om demokratiets overlevelse. Og for at et demokrati skal styrkes må alle stemmer høres – også stemmene til de velgere som ikke finner seg i å bli oversett år etter år, valg etter valg.

En særuttalelse fra Siri Meyer Makt- og demokratiutredningen

I dag skal jeg derfor dele et avsnitt fra en tekst skrevet av Siri Meyer. Meyer var med i ledergruppen for den regjeringsinitierte Makt- og demokratiutredningen (1998-2003). Teksten er et lite utdrag fra Meyer sin særuttalelse i NOU 2003:19 eller det som ble kjent som makt- og demokratiutredningen. Meyer har sett på demokratiutviklingen og deler av sin kunnskap:

” Det politiske livet triller og går som normalt, men velgere er ikke som før. Velgere er ikke lenger AP-menn eller Høyre-kviner. Velgere hører ikke hjemme i ett bestemt politisk parti. Ved valgene veksler de å stemme på det ene eller andre: AP det ene året, Fremskrittspartiet det neste, SV det tredje året. Partiene har opphørt å være det organisatoriske uttrykk for sosiale bevegelser og identiteter. Partiene er helt uvesentlige i fortellingen om våre liv. Det skapende livsbegjæret utfolder seg andre steder enn i politikken; nye tankefigurer, ord og bilder dannes ikke der.

Bare en stivnet retorikk er tilbake fra nasjonalstatens epoke, den gang politikk sprang ut av de sosiale identitetene og klassenes kamp for makt og innflytelse. Det synges fremdeles om røde faner på Aps årsmøter. Men refrengene er tappet for resonansbunn i folket. ”Substansen” er redusert til forhandlingsprosedyrer og administrasjon av budsjetter.”

Meyer har skrevet flere saker om makt. Det er ikke bare AP som mangler resonansbunn hos sine velgere. Det samme kan sies om de fleste andre partiene. Partier som forhandler gitte løfter til velgere bort mot makt – med begrunnelsen det gikk ikke i denne omgang blir fort gjennomskuet av velgere. Det er blant annet derfor det svinger på partimålingene før valg.

Når du nå har lest teksten – kan du vurdere å tenke litt over hvem det er som ikke har forstått at demokratiet i Norge har endret seg og ikke lengre er det det var. Du kan også tenke over hvilket demokrati som tjener folket best – er det partidemokratiet eller er det folkedemokratiet?

Med det ønskes deg en riktig fin dag Meyers tekst fra NOU 2003:19 side 72