DEBATT: – Hvis vi skal ha et reelt demokrati må folkets mening og lokaldemokratiet bety noe i så viktige saker som sykehus, skriver Irene Ojala.
18. januar denne uken ble det diskutert flere helsesaker i Stortinget. Jeg skal her gi en liten smak av mitt innlegg i debatten om Ullevål sykehus. Ved alle muligheter sammenligner jeg Alta-regionen med andre steder i Norge.
Vi må leite etter sammenhenger
Hvorfor det? Fordi vi må se sammenhenger – og hvis vi løfter blikket til andre steder vil vi bygge allianser med folket – og det er i folket vi i Pasientfokus har makt. Det har dere som har stemt oss fram til Stortinget vært et bevis på.
Hvis vi skal ha et reelt demokrati må folkets mening og lokaldemokratiet bety noe i så viktige saker som sykehus.
I Alta har folket tydelig sagt i fra hva som er riktig for pasienter – sykehus nær der folk bor. Det er årsaken til at Pasientfokus er representert på Stortinget. Vanlige folk i Alta-regionen er ikke blitt hørt. Men Alta er ikke alene – sykehuskamper finnes også andre steder – som i Oslo. Det er viktig med en sammenligning – for det vi i Pasientfokus ser er at politikere har redusert demokratiets verdi – i saker som handler om folk sine liv. Og det er jammen ikke godt å se det skje like foran øynene våre. Den følelsen gir like mye avmakt i Alta som i Oslo – og Kristiansund.
I Oslo har ansatte, innbyggerne, fagfolk og flertallet i Oslo bystyre sagt at de ikke vil ha det nye sykehuset som planlegges på Gaustad/Rikshospitalet.
At en by eller kommune sier «nei» til store statlige investeringer er ikke vanlig. Særlig ikke i sykehussaker. Det er heller ikke vanlig at ansatte sier nei til nye flotte bygg. Vi som sitter på Stortinget må forstå at saken er helt spesiell. Det må også regjeringen forstå.
Hurdalsplattformen.
I Hurdalsplattformen sa Senterpartiet og Arbeiderpartiet at de ikke ville overstyre lokaldemokratiet. Helseforetaksmodellen har et stort demokratisk underskudd, Ja, det kan se ut for at helsepolitikere og regjeringer har abdisert – og gitt helseforetakene all makt. For det er noe underlig når Kommunestyrer og fylkesstyrer ikke får sykehusinvesteringer på sitt bord annet enn som reguleringssaker.
https://www.altaposten.no/meninger/i/47GxVR/demokratiet-i-helseforetakenes-lomme
Den storstilte omleggingen av sykehusstrukturen i Oslo med nedleggelse og salg av Norges største, mest robuste og viktigste akuttsykehus ble vedtatt av tidligere Helseminister Bent Høie. Det skjedde på et foretaksmøte i 2016 – etter en innstilling fra direktøren i Helse Sør-Øst.
Saken ble vedtatt i 2016 uten å vært utredet, mot ansattrepresentantene i OUS sin vilje, uten å skjele til advarsler i den lovpålagte eksterne kvalitetssikringsrapporten, der det stod at beslutninger om lokalisering var prematurt og at de anbefalte å utrede flere alternativer samt at nullalternativet var for dårlig utredet. Planen ble ikke sendt på høring før målbildet ble vedtatt og den ble ikke behandlet hverken i Oslo bystyre eller på Stortinget.
Sammenligner vi sykehusdebatten i Oslo med Vest-Finnmark så er det noen likhetstrekk. Det mest alvorlige er at politikere ikke lytter til demokratiet og de berørte parter. Det gjennomføres ikke uhildede konsekvensutredninger – hvor de berørte parter blir hørt.
«Vi trer ikke løsninger ned over hodet på folk» – har Statsminister Jonas Gahr Støre fortalt oss alle. La oss håpe det blir slik fremover – slik at folkeviljen faktisk får en verdi.