Skip to content
  • Siste fra Irenes hjørne
  • Arbeidsplan 2025- 2029
  • Media
  • Om
    • Om Pasientfokus
    • Stiftelsen Alta sykehus
    • Pasientfokus Stortingsliste 2025-2029
  • Kontakt
  • Siste fra Irenes hjørne
  • Arbeidsplan 2025- 2029
  • Media
  • Om
    • Om Pasientfokus
    • Stiftelsen Alta sykehus
    • Pasientfokus Stortingsliste 2025-2029
  • Kontakt
Facebook-f

Det e min sønn – det er mitt barn

  • Pasientfokus
  • 2. februar 2022

Av Irene Ojala, Pasientfokus, Stortingsrepresentant.

Overskriften i dag er sterk – den omhandler bare en liten snert av min jobb på Stortinget i går 1. februar. Men saken som fikk tankene fram var noe så tørt som en innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I henhold til Stortingets forretningsorden §14 nr. 8 føste ledd bokstav a, jfr.Grunnlvoen § 75 bokstav f, har Kontroll- og konstitusjonskomiteen gjennomgått statsrådets protokoller for første halvår av 2021. Alle departementers protokoller er gjennomgått – også Forsvarsdepartementet. Og det er der min tanke festet seg.

Hva er Takuba-Styrken vi skulle stemme over?

Som Stortingsrepresentant for Pasientfokus skal jeg stemme over alle saker som kommer til Stortinget. Det betyr at jeg må holde meg oppdatert. Så hva er Takuba- Styrken? Helt kort: Den europeiske Takuba-styrken driver kapasitetsbygging for å styrke den maliske hærens evne til å håndtere den økende terrortrusselen i området. Planen om at Norge skal sende personell til Takuba-styrken har hatt manglende støtte i Stortinget – det kom fram i 2020.  I juli 2021 kom det en pressemelding fra Forsvarsdepartementet at Norge skulle sende soldater til Takuba-styrken i Mali.

Tre forslag fra mindretallet skulle stemmes over – de omhandlet alle deltagelse i Takuba-styrken i Mali. I tillegg skulle det stemmes over Kontroll- og konstitusjonskomiteens tilrådning.

Det første forslaget kom fra Frp – og lød slik: «Stortinget ber regjeringen fremlegge kongelig resolusjon om deltakelse i Takuba-styrken for den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK).»

Partiet Rødt hadde to forslag:

Det ene var Stortinget ber regjeringen offentliggjøre kongelig resolusjon om deltakelse i Takuba-styrken i Mali.

Forslag nr. 3. var fra Rødt og lød slik: » Stortinget ber regjeringen om ikke å sende norske soldater til Takuba-styrken i Mali før regjeringen har redegjort for Stortinget om den endrede situasjonen i landet og militæroperasjonenes endrede forutsetninger.»

Åpenhet er viktig når det gjelder krig. Men skal det kun gjelde enkelte kriger – eller skal det gjelde alle utenlandsoppdrag som Norge er med i? Det var det jeg tenkte på i går. For det er slik at som mamma til tre sønner som alle har vært i førstegangstjenesten har jeg stått og tenkt noen bekymrede tanker når gutta har pakket bagen for å reise i militæret. Jeg har blant annet lurt på om jeg selv er klar over deres handlingers konsekvens for dem og for oss som er hjemme. Du vet, mammahjertet går noen ganger sine egne veier. Det er viktig med et forsvar av Norge. Men er jeg som mamma klar til å se mine sønner reise til for eksempel Mali, Afghanistan,  eller til Natos yttergrenser mot Russland? Krig er ingen enkel sak. Det handler om liv og død for våre barn og for de de skal møte ved fronten.

SÅ satt jeg der i går, Stortingsrepresentanten – som også er mamma. Jeg skulle stemme over Norske soldaters deltakelse i Mali. Hvorfor har vi ikke flere diskusjoner om norsk deltakelse i utenlandske- og Nato-kriger generelt? For er det slik at jeg som mamma er klar til å ofre mine barn på krigens alter? Det er et viktig spørsmål som ikke kan stemmes over – uten å ha satt seg godt inn i saken . Og det er det jeg må gjøre her på Stortinget – tenke over alvorligheten og min stemmes konsekvens – og jeg kan love deg at det er jammen ikke enkelt!

Ho Torild, sekretariatslederen vår, fant fram en tekst skrevet av Ola Bremnes og som hans søster Kari synger i «Det e min sønn.» Det er en viktig tekst – og jeg innrømmer det gjerne – jeg ble både rørt og fylt med ydmykhet – over at jeg faktisk har sønner som har vært, og er, villig til å stille opp for Norge der det forventes. Men er jeg like villig? For det e jo min sønn – og mitt barn det handler om. Slik Kari Bremnes synger – og som jeg deler noen verselinjer fra. linjer som sier mye om mine tanker i går:

«Han har fådd innkalling
og han vil vær med
De sir de treng soldata
førr å få fred
Det blåe blikket, skjortefargen e sand
Det e min sønn
som mann

Gud æ ber om at de
veit ka de gjør
Det e de som e profesjonell
og hjertet mitt e amatør.»

Etterord: Rødt sitt forslag om at Norge ikke skal sende norske soldater til Mali er muligens kommet for sent. Det er viktig å være klar over at vi allerede har hatt soldater i Mali. På den annen side så besluttet Solberg- regjeringen i juli i 2021 å bidra med et mindre antall soldater og offiserer til den franskledede Takuba-styrken i Mali. I går, 1. februar sa forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp), at det likevel ikke er aktuelt for Norge å bidra med soldater i Takuba-styrken i Mali.

https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/nortad-lll

Noe å tenke over – også for en Stortingsrepresentant.

https://www.nrk.no/nyheter/norsk-bidrag-til-takuba-styrken-1.15574614

PrevForrige innleggSkal rus- og psykisk syke pasienter behandles på samme avdeling som de med kroppslige sykdommer?
Neste innleggHar Norge et politisk system i tillitskrise?Next
Pasientfokus

Pasientfokus var på Stortinget i Stortingsperioden 2021 – 2025

Stortinget har 169 stortingsrepresentanter.

168 av stortingsrepresentantene er medlemmer i ulike partier.  Pasientfokus og Irene Ojala var nummer 169. Det betyr at når vedtak skulle gjøres i Stortinget og det sto 84 for og 84 mot –  da var det Pasientfokus som hadde makta. Det skjedd flere ganger de siste fire årene. Irene har vippet saker for posisjonen, men også for opposisjonen.  Det er krevende jobb, men viktig jobb.

Pasientfokus ble direkte nominert av vanlige folk, og kom inn som 4. distriktsmandat fra Finnmark.

Vi må huske hvem som har gitt oss tillit.

Irene har ikke glemt hvor hun kommer fra, hvem som lånte henne rød stol nr. 41 fra Finnmark.  Hun har jobbet for eldre pasienters rettigheter, belyst «paseintreise-helvete» i Finnmark. Hun har jobbet for opprettholdelse og ivaretakelse av alle tilbud innen psykiatri og rus. Og Irene tok alle saker som berører folks liv. Dagkirurgien i Alta var et tilbud til hele Finnmark. Irene jobbet hardt for reetablering av dagkirurgien så raskt som mulig. Stortinget stemte mot forslag om reetablering våren 2024.

Ofte hørt fra Irene: 

«Politikere kan ikke gjøre noe med været, men vi kan gjøre noe med politikken.  Det bor over 5.6 millioner mennesker i Norge. Stortingsrepresentantene er en liten promille av det norske folk. Vi har mye makt. Vi må bruke den til beste for folk og natur.

Pasientfokus jobber med dagsaktuelle saker som angår Finnmark. Alt fra livets begynnelse og til livets slutt. Irene har vært markant i jobben for Finnmark i store og det som noen sier er små saker. Hun har jobbet mot Kvotemeldingen, sikret flertall i saker som er viktig for Finnmark, og hun har vist styrke i kampen mot elektrifisering av Melkøya og giftutslipp i Repparfjorden.

Metoden: RING HJEM til Finnmark  er viktig. Snakk med folk som blir berørt om hvordan vedtak på Stortinget vil endre deres liv – positivt eller negativt.

Valgomat:

Pasientfokus sine velgere bruker ikke valgomat som kilde til hva de skal stemme. Valgomatene er generelle, Finnmark og Finnmarkingene er spesielle – det betyr at vi må tenke selv.

  • Vi i  Pasientfokus jobber kompromissløs for folk og natur i Finnmark.

  • Følg oss på Facebook
Siste innlegg
Vindkraft i Finnmark: Raska på – vi har det travelt. Hilsen Fornybar Norge
Pasientfokus 4. november 2025
Mangler Finnmarkssykehusets styreleder, Lena Nymo Helli, grunnleggende allmennkunnskap?
Pasientfokus 29. oktober 2025
På Nordtur.
Pasientfokus 24. oktober 2025
Kontakt

Pasientfokus
Måsesvingen 15
9512 Alta

  • +47 986 04 632
  • irene@pasientfokus.no

Kopibeskyttet ©️ Pasientfokus

Les vår personvernerklæring

Nettside levert av Nettrakett.no