Lørdagsundring av Irene Ojala, Stortingsrepresentant for Pasientfokus.
I dag deler jeg en sak med dere som jeg har undret litt på over tid. Det blir litt langlesing, men du tar deg kanskje tid til det?
For snart tjue år siden, i 2003, ble det lagt fram en makt- og demokratiutredning. (NOU 2003: 19). Bakgrunnen for utredningen var en bestilling ved kongelig resolusjon 13. mars 1998. Utredningen tok fem år og ble avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 26. august 2003.
Professor Per Selle ved Rokkansenteret, Universitetet i Bergen, gav et dyster bilde av det norske demokratiets utvikling. Han sa blant annet at folkelige krav og interesser har dårligere muligheter enn før til å påvirke offentlig politikk. St.meld. nr. 17 (2004-2005)
Makt- og demokratiutredning fra 2003 viste til en politisk tillitskrise.
Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, sa til Bergens Tidende i 2003 at det vi ser i Norge er en politisk tillitskrise og Østerud begrunnet det slik:
- Partiene er blitt mer utydelige.
- Overbud i enkeltsaker overskygger det prinsipielle.
- Partienes profiler forsvinner i kompromissene som inngås bak lukkete dører.
- Det er ikke lenger sammenheng mellom valgresultat og hvem som får styre.
- 70 prosent av befolkningen mente (2003) at partiene ikke var interessert i hva folk flest mener.
- 80 prosent (2003) hevdet at stortingspolitikerne fort glemmer hvor de kommer fra.
Ett av punktene over er kanskje en årsak til at også DU har mistet tillit til politikere generelt og stortingspolitikere spesielt.
Har folks tillit til det politiske system bedret seg de siste tjue årene?
Dagens sykehusstruktur, helseforetaksmodellen, har ført til at velgere har tatt til gatene både i Kristiansund, på Helgeland, i Oslo – og i Alta. Hvis vi spør folk fra disse stedene om deres tillit til politikere så vil svaret fra mange representanter fra vanlige folk bli at de har mistet tilliten til politikere og systemet. Verken den Rødgrønne regjeringen, 2005 – 2013, Den blågrønne fra 2013-2021 har vist vilje til å lytte til de velgere som den berørte part – særlig innenfor helserelaterte spørsmål og problemer. Det var i hovedsak disse to politiske koalisjonene med Ap og Høyre som ledende på hver sin side som høsten 2017, på tross av sine påståtte ulikheter, avviste kravet fra 1/3 av Finnmarks befolkning om en konsekvensutredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. 1/3 er jo ikke flertallet tenker du kanskje. Jeg skal se litt nærmere på det. Men du trenger litt tilleggsinformasjon for å være med meg i min tankerekke. Du må blant annet være klar over følgende:
Folk i Altaregionen har aldri sagt nei til sykehus i Kirkenes. Det vil si i Øst-Finnmark. Folk i Alta-regionen mener bestemt at Kirkenes sykehus må ferdigstilles! Vi har heller ikke sagt at Hammerfest sykehus skal legges ned – det vi har bedt om er en konsekvensutredning av sykehusstrukturen i Vest- Finnmark. Hvor flertallet av befolkningen IKKE bor i Hammerfest, men i Alta.
Det flytende demokratiske flertall.
Det var noe underlig som skjedde i desember 2017 – da Stortinget stemte «nei» til konsekvensutredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. Det underlige var hvordan Stortinget ikke tok hensyn til flertallet av velgere i Vest-Finnmark. I Finnmark har vi erfaring med at flertallet i Vest-Finnmark ikke blir hørt i viktige saker for fremtiden. Vi ser det stadig: Hvordan regel om flertallet mister sin verdi – i saker hvor partiene har en agenda basert på historiske begrunnelser og ikke begrunnelser som vil tjene fremtidens utfordringer for folk flest i Vest-Finnmark. I det ligger kjernen til at befolkningen i Alta, altså Finnmark største by – der flertallet i Vest-Finnmark bor – nå vurderer å bli i Troms ved oppløsning av storfylket Troms og Finnmark. For det er faktisk slik:
Det bor dobbelt så mange mennesker i Alta som i Hammerfest. Alta er Finnmark største by, med flest fødende, flest eldre mennesker. Alta er den eneste byen i Norge med en befolkning på over 20 000 som IKKE har sykehus.
I 1970 bodde det 11500 mennesker i Alta kommune. I 2021 bodde det over 21000 mennesker i Alta. I samme tidsperiode har befolkningen i Hammerfest stått på stede hvil eller falt – og har i dag en befolkning på i underkant av 11300 – hvorav rundt 1100 bor i gamle Kvalsund kommune. Når 7000 mennesker i Alta gikk i tog for konsekvensutredning – utgjør det 1/3 av befolkningen i Alta kommune. Sammenlignet med Oslo utgjør 1/3 av Oslos befolkning cirka 233 000 mennesker. Hva hadde skjedd med Ullevål hvis 233 000 mennesker i Oslo hadde samlet seg i tog for bevaring av Ullevål sykehus? Jeg overlater den undringen til deg.
Det er imidlertid viktig for deg som leser dette at du vet at pasientgrunnlaget i Altaregionen er på i underkant av 30 000 pasienter, mens pasientgrunnlaget for Hammerfest sykehus, det vil si nordsiden av fjellovergangen Sennalandet, er på i underkant av 18000. Når du så tar i betraktning avstanden mellom Altaregionen og lokalsykehuset i Vest-Finnmark er på 140 – 280 kilometer – en vei – OG ikke minst at transport og reise til lokalsykehuset går over stengte, kolonnekjørte fjellovergang – skulle du ha litt bakgrunnsforståelse av flertallet i Vest-Finnmark sine utfordringer i ei tid med store klimatiske utfordringer med tøffere, røffere, våtere og villere værmessige utfordringer.
Når politikere overkjører folket – da gjør det noe med oss.
Da blir det slik at politikere må ta ansvar for konsekvensene deres politikk påfører syke eldre, fødende og sårbare i vår region og i distriktene i Finnmark. Manglende ansvar førte til at Pasientfokus, som en sikkerhetsventil, ble stemt inn på Stortinget ved valget høsten 2021. Hadde ikke Pasientfokus stilt liste – hadde nok valgdeltakelsen i Alta-regionen vært svært lav. Men Pasientfokus ble vinneren i valget i Finnmark – og ble Finnmarks tredje største politiske maktfaktor. Det er politikere fra øvrige partier sin manglende respekt for velgere som er årsaken til det resultatet. Og som en digresjon: Det er politikere som ikke tar sykehusstrukturen i Vest-Finnmark og behovet for endring til pasientenes beste som eventuelt kommer til å skyve Alta ut av Finnmark og forankre byen i Troms. Og med det følger kanskje Kautokeino og Loppa med – og hva er da igjen av Finnmark?
Hvorfor stemte folk Pasientfokus?
Flere politikere fra ulike partier stilte meg noen spørsmål før valget i 2021: ” Er vårt demokrati virkelig er så skakkjørt at folk stemmer på deg og Pasientfokus?”
Noe av svaret er å finne i diagnosen professor Østerud gav for snart to tiår siden. Østerud sa at norsk politikk er «et politisk system i tillitskrise.” Det er nok slik at det er politikere som har skapt tillitskrisen – fordi de ikke har tatt deg som velger på alvor. Politikere har kanskje lovet å jobbe for den eller de sakene som er viktigst for deg, men på Stortinget eller i Regjering har de forhandlet bort dine viktigste saker – de som betydde så mye at du kanskje også stemte på et parti du er rykende uenig med i andre saker.
Er makt viktigere enn valgløfter?
«Ja» sier noen velgere. Andre sier «Det er bedre med makt – slik at mitt parti kan påvirke litt.» Andre vil si – «Nei – valgløfter skal holdes – jeg har stemt på et parti fordi de lovet å gjøre noe i den saken som er viktigst for meg – og de snudde 180 grader like etter valget. Jeg har mistet all tillit til politikere.»
Slik jeg ser det, eller har erfart – så viser politisk historie at politiske programmer ofte forvitrer i jakten på makt. Du vet løfter gitt før valget – og regjeringsforhandlinger som gjorde at DIN sak måtte vike. Eller som professor Østerud oppsummerte i to punkter, Politikere bedriver
- Overbud i enkeltsaker som overskygger det prinsipielle.
- Partienes profiler forsvinner i kompromissene som inngås bak lukkete dører.
Dagens tekst, skrevet en tidlig morgenstund – er skrevet mest for undring. Du kan være uenig – eller du kan nikke over at min undring i det minste er verdt å tenke over. Professor Østerud sa for tjue år siden at Norge har et politisk system i tillitskrise. For egen del kan jeg si at som Stortingsrepresentant for ei liste med FOKUS på pasienter og deres familier – håper jeg at politikere på Stortinget, politikere fra samtlige partier, vil bestrebe seg på å fjerne ordet krise – slik at Tillit blir det viktigste ordet på Stortinget – ikke makt. Og i den endringen ligger en betydelig forskjell – særlig i saker som handler om liv, helse, fødsel og død. Ikke sant?
Etterord:
Det et viktig å si at få uker før utredningen ble lagt fram var det stor intern uenighet i forskergruppen om resultatet. Professor Siri Meyer trakk seg fra utredningen – og kom ut med en egen pamflett – slik Klassekampen beskrev det. En annen kvinne som trakk seg fra arbeidet var professor Hege Skjeie. Hun stilte seg også utenfor de konklusjonene som kom fram særlig i makt og kjønn. Skjeie kom med en egen uttalelse om temaet.
Det kan være jeg ser litt på det litt senere – hvis min tid tillater det. Med det ønsker jeg deg en riktig fin helg.
https://arkiv.klassekampen.no/23493/article/item/null/-skandalos-krangel
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2003-019/id118893/