av Irene Ojala, Stortingsrepresentant Pasientfokus, Finnmark.
«Hva har finnmarkingen igjen for å være en sikkerhetspolitisk trygghet for Norge?» Det må være et spørsmål som folk i Finnmark tenker grundig over. Vi må gjøre det – fordi det handler om vår fremtid. I dag deler jeg en sak med dere som jeg skrev – og som var på trykk i Klassekampen 12.mars. Jeg håper flere stiller spørsmålet – slik at vi faktisk kan få til en endring som sikrer Finnmark for fremtiden.
Jeg er derfor svært glad for at dagens regjering sier at de vil prioritere beredskap og trygghet for folk som bor i Norges nordområder. Da utfordrer vi dagens regjering til å levere trygghet og beredskap til hele Finnmark.
Jonas Gahr Støre holdt 3. februar en tale ved Universitet i Tromsø. Han viste til en synkende befolkning i Finnmark – og at det har stor sikkerhetspolitisk betydning at det bor folk i Finnmark. «Vi kan ikke ha et tomt rom på grensa til Russland og til Arktis», understreket han. Finnmark er det eneste fylket i Norge som grenser til Russland styrt av Putin.
Det er flere enn meg som har lurt på om myndighetenes største militære aktivitet i nord de siste ti årene har vært å bygge ned det norske forsvar.
La oss se på noen få punkter: Olavsvern, som ligger i Ramfjord ved Tromsø, var base for sjøforsvarets MTB og ubåter. Nato brukte cirka fire milliarder kroner på å bygge anlegget. I 2009 ble basen lagt ned, og i 2013 ble anlegget solgt for 38 millioner kroner til private aktører, den ene er Gunnar Wilhelmsen, dagens ordfører for Ap i Tromsø. 25.000 kvadratmeter med fjellhaller, kai, ubåtdekk, helikopterlandingsplass ble privatisert.
I juni 2012 besluttet Stortinget å legge ned Bodø Hovedflystasjon. Forsvarsministeren var da Espen Barth Eide (Ap), som avviste opposisjonens ønske om ytterligere utredning av Bodø. Resultatet ble at Ørlandet ble hovedbase i den nye kampflyorganisasjonen, med en fremskutt operasjonsbase på Evenes.
«Hva har finnmarkingen igjen for å være en sikkerhetspolitisk trygghet for Norge?»
Ti år har gått. Hva sitter vi igjen med? Bodø hovedflystasjon er lagt ned. Hangarer som ligger 20 meter under bakken av tykt fjell, står tomme – hangarer som skulle tåle et sovjetisk atomangrep. I alt 10.000 kvadratmeter med atomsikre haller skal nå bort – og Bodø skal få ny flyplass. På Ørlandet var lite gjort klart for de nye F-35 flyene da de kom. Plasthaller ble brukt i flere år. I november 2016 vedtok Stortinget at Luftforsvarets base for maritime overvåkningsfly på Andøya flystasjon skulle legges ned.
Og i denne nedbyggingens tid ble inngang til tilfluktsrommene i Vardø, grensebyen over havet til Russland, fylt igjen. Det skulle ikke bli mer krig. Hvorfor bygde da Nato et nytt radarsystem bak bebyggelsen i Vardø? Et system som overvåker, følger og kategoriserer objekter i verdensrommet. Som overvåker vårt nasjonale interesseområde i nord og gjennomfører innsamling til forskning og utvikling.
Så hvem ivaretok forsvarsevnen og beredskapen i nord? Det underlige er at dagens generalsekretær for Nato var en av de ansvarlige for noen av disse endringene.
Når noen lurer på om finnmarkingene har vært naive overfor Russland, er det mer betimelig å stille spørsmålet om våre myndigheter over år har vært naive. Hvor er den sivile og militære beredskapen i nord? Det gjelder også for eksempel lokalsykehus som ikke er tilgjengelig på dager med dårlig vær. Hva da i en krigssituasjon? Har vi en operativ beredskap i Norge i dag? Har vi en marine i Norge som beskytter kysten i nord i tilfelle krig?
I sin tale i februar sa statsministeren ingenting om hva finnmarkingen har igjen for – i norsk sikkerhetspolitisk perspektiv – å fylle Finnmark, grensa til Arktis og Russland, med alt fra gravide kvinner, fødende, små barn, godt voksne og eldre. Hva har vi igjen for å være en sikkerhetspolitisk trygghet for Norge? Dagens regjering og storting må faktisk jobbe litt med å sikre beredskapen i Finnmark.
https://klassekampen.no/utgave/2022-03-12/debatt-hvem-sikrer-beredskap-i-nord/pR7d