For en måned siden behandlet Stortinget regjeringen mål om en storsatsing på kraftfullt kutt i ferjeprisene. I dag skjedde det. Ferger med mindre enn 100 000 passasjerer ble gratis. Gratistilbudet koster skattebetalere 89 milioner kroner. Men er det «bare» fergefolket som bor på øyer og veiløse samfunn på kysten av Norge? Hva med de som er avhengig av hurtigbåter? Med det som utgangspunkt holdt jeg følgende tale til Stortinget:
I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil innføre «en ordning med gratis ferge for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og gjøre alle fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis.» Jeg regner med at offentlig infrastruktur skal være tilgjengelig for alle. Det må jo være hovedmålsettingen vår.
Fremskrittspartiet foreslår i punkt 2 i representantforslaget likebehandling av båt og ferjer i distriktene. Pasientfokus støtter en likebehandling av båt og ferjer. Øysamfunn uten veiforbindelse må bli likebehandlet, uavhengig av om de har ferje- eller båtforbindelse til fastlandet. Det må altså gjelde hele landet.
Som en digresjon tar jeg dere med til Finnmark, Årøyasambandet i Altafjorden. Årøya er en livskraftig bygd som har mistet ferjen si, melkebilen og snart ferjeleiet som legges ut for salg. I stedet er det satt inn en hurtigbåt som ikke tjener øysamfunnets behov. Man kan altså ikke bli syk på Årøya. Melkebilen kommer ikke når bonden trenger det, og melken tømmes i bakken. Var det noen som snakket om at det skal bo folk på øynene? Vi er nødt til å se landet under ett, uansett hvem som betaler regningen.
Men det er flere utfordringer. En rekke øysamfunn langs kysten, mange av dem i Nord-Norge, på Helgeland, på Mørekysten og ellers i landet, har i dag hurtigbåt og ikke ferjer. Hurtigbåtene er livsnerven til fastlandet og storsamfunnet. All arbeids- og skolependling og det meste av varetransporten skjer med hurtigbåt, på samme måte som det skjer med ferje til andre øysamfunn.
Pasientfokus mener det kunstige skillet som regjeringen setter mellom ferje og hurtigbåt, er enkelt sagt ganske urimelig, for det er slik at mange av disse hurtigbåtavhengige øysamfunnene er livskraftige samfunn med stor aktivitet og blomstrende næringsliv, med akkurat de samme utfordringene som ferjeavhengige øysamfunn har med høye reiseutgifter. Ofte er prisen for å bruke hurtigbåt til og med høyere enn tilsvarende ferjekostnader i ellers sammenliknbare kystsamfunn.
Urimelig forskjellsbehandling av distriktene er ikke bra. Det er slik at hurtigbåtavhengige øysamfunn representerer også vanlige folk. Syke, eldre, gravide kvinner som skal føde, og deres familier har ofte kun hurtigbåten eller egen båt. Så er det også slik at hvis næringslivet får svekkete rammevilkår, blir det mindre attraktivt for potensielle tilflyttere. Vi er vel enige om at vi ønsker levende kystsamfunn. Da vil jeg anbefale at både regjering og storting tar et helhetlig ansvar, for hurtigbåtfolket er også en del av Norge.