Skip to content
  • Siste fra Irenes hjørne
  • Arbeidsplan 2025- 2029
  • Media
  • Om
    • Om Pasientfokus
    • Stiftelsen Alta sykehus
    • Pasientfokus Stortingsliste 2025-2029
  • Kontakt
  • Siste fra Irenes hjørne
  • Arbeidsplan 2025- 2029
  • Media
  • Om
    • Om Pasientfokus
    • Stiftelsen Alta sykehus
    • Pasientfokus Stortingsliste 2025-2029
  • Kontakt
Facebook-f

Skal rus- og psykisk syke pasienter behandles på samme avdeling som de med kroppslige sykdommer?

  • Pasientfokus
  • 30. januar 2022

Flere Psykisk helse- og rusklinikker i hele Norge er nedslitte og trenger oppgraderinger, renovering eller må ha helt nye bygg. Det har ført til at helseforetakene vurderer å samlokalisere Psykisk helse- og rusklinikker med sykehus for kroppslige syke, eller somatiske sykehus.

For Åsgård i Tromsø, som er rus – og psykiatriklinikk – vurderes tre muligheter:

  • Nybygg på Åsgårdtomten
  • Nybygg i Breivika
  • Delt løsning

Hva menes med samlokalisering?

Jo det betyr at man tillater at mennesker med ulike sykdommer skal dele samme lokaler. Helse-Nord skal blant annet ta stilling til om pasienter fra Åsgård sykehus skal samlokaliseres med de som er somatisk, kroppslig syk, ved Universitetssykehuset i Breivika.

Over 30 overleger ved Universitetssykehuset i Nord-Norge advarer Helse Nord-styret om følgene av å si ja til å samlokalisere Åsgård sykehus med det somatiske sykehuset ved Universitetssykehuset i Breivika i Tromsø.

Kristoffer Robin Haug, Mdg, og jeg, Irene Ojala fra Pasientfokus, tok saken opp i Stortinget gjennom et Dokument 8 forslag. Vi mener blant annet av Stortinget ikke kan la helseforetakene forandre, samlokalisere og bygge ned et så viktig helsetilbud for pasienter i psykiatri og rus

  • uten en faglig utredning for hvordan dette vil gå ut over tilbudet til alle pasientene innen psykisk helsevern og rus,
  • uten en stortingsmelding,
  • uten å vite konsekvensene av det.

I min tale til Stortinget sa jeg blant annet følgende:

«Vi i Pasientfokus har snakket med pasientene og deres familie, og det er det viktigste. Samlokaliserte sykehuset med somatisk syke pasienter og pasienter med rus eller psykiske helseproblemer fører ofte til utrygghet for noen pasienter og deres familier. Det er viktig å ha med i bakhodet.

Alle har vi en psykisk helse – vi må jobbe for å bygge ned stigma.

Helsepersonell ved psykiatriske sykehus har taushetsplikt, men ved samlokaliserte sykehus kan de psykisk syke eller rusavhengige dele rom og korridor med kroppslig syke, Ola eller Kari Nordmann, og det er viktig å huske på at Kari og Ola Nordmann ikke har taushetsplikt.

I vårt representantforslag ber vi om at Stortinget skal være med på å sikre et godt sykehustilbud til pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Til det trengs en utredning. I det flerkulturelle nord trenger vi også en utredning om hvordan vi ivaretar samiskspråklige og kvenske pasienters behov.

Helseminister – hva er stigma og hva er et alminnelig sykehus?

Helseministeren sier i en kommentar til vårt forslag at for mange vil det være vesentlig mindre stigma knyttet til det å bli innlagt på et alminnelig sykehus framfor et psykiatrisk sykehus eller en rusinstitusjon. Til det er å si: Er det ikke bedre at vi bygger ned stigmaet, slik at det å være psykisk syke eller innlagt på en institusjon grunnet rusavhengighet er like naturlig som at kroppslig syke er innlagt på somatiske sykehus? Hvilket stigma blir det hvis naboen forteller bygdefolket at han Sverre er ruspasient eller psykiatrisk pasient – og han vet det fordi de var innlagt på samme sted?

Jeg tillater meg å spørre: Hva er et alminnelig sykehus?

Er det ikke på tide at rus og psykiatri også alminneliggjøres? Ordene «vanlige folk» er blitt moteord i denne salen de siste månedene, og vi i Pasientfokus har, som sagt, snakket med vanlige pasienter og deres pårørende. Pasienten «Sverre» som er bipolar, sa det slik: «Jeg er tryggere når jeg er på et sykehus med andre med psykiske utfordringer. Hva har naboene med at jeg, når jeg er psykisk syk, ikke sover, kler meg naken, oppfører med seksualisert, ukritisk mot alle kvinner jeg møter? Nå kler jeg meg naken i parken rundt mitt psykiatriske sykehus. Hva om jeg gjør det utenfor universitetssykehuset, der jeg i framtiden kan bli innlagt?»

Samtalene med pasienter og pårørende gjør listen vår lang.

Den korte og enkle konklusjonen beskrives av «Kari», som har diagnosen schizofreni: «Jeg trenger å være et sted hvor min sykdom skjermes fra andres innsyn, fordi jeg kan blamere meg selv og krenke min egen integritet når sykdommen står i full blomst og jeg gjør ting jeg aldri ville gjort når jeg er frisk og ved mine fulle fem.»

Pasientfokus mener det må en skikkelig utredning til, og vi håper at denne salen tar hensyn til det.

Så er det slik: Det er naturlig at rus- og psykisk syke pasienter også får kroppslige sykdommer og behov for somatisk sykehusinnleggelse. Flere leger og sykepleiere etterspør en utredning om hvordan vi kan bygge psykiatrisk/somatisk avdelinger der psykisk syke og rus pasienter som også er somatisk syke kan få utredning og behandling av helsepersonell som har videreutdannelse i rus/psykiatri. 

Pasientenes integritet må ivaretas.

Når pasientens somatiske utfordringer er kartlagt og behandlet tilbakeføres pasienten til en psykiatrisk sykehus som for eksempel Åsgård, Gaustad eller andre.   På den måten ivaretas pasientens integritet på best mulig måte.  Mange av dagens psykiatriske sykehus er nedslitte – de trenger renovering. Men salg av eiendommer vil gi helseforetakene stor økonomisk fortjenester. Gevinsten et salg vil gi helseforetakene kan kun innkasseres en eneste gang. Det er derfor viktig at vi holder fokus på pasienten – ikke på helseforetakenes behov for samlokalisering og penger salg av store eiendommer vil gi.

Vil du lese mer?

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/06/14/unn-overleger-advarer-mot-samlokalisering/

https://www.itromso.no/nyheter/i/w8B01M/vurderer-a-flytte-psykisk-helse-og-rusklinikken-fra-asgard-til-breivika

PrevForrige innleggDemokratiet i helseforetakenes lomme
Neste innleggDet e min sønn – det er mitt barnNext
Pasientfokus

Pasientfokus var på Stortinget i Stortingsperioden 2021 – 2025

Stortinget har 169 stortingsrepresentanter.

168 av stortingsrepresentantene er medlemmer i ulike partier.  Pasientfokus og Irene Ojala var nummer 169. Det betyr at når vedtak skulle gjøres i Stortinget og det sto 84 for og 84 mot –  da var det Pasientfokus som hadde makta. Det skjedd flere ganger de siste fire årene. Irene har vippet saker for posisjonen, men også for opposisjonen.  Det er krevende jobb, men viktig jobb.

Pasientfokus ble direkte nominert av vanlige folk, og kom inn som 4. distriktsmandat fra Finnmark.

Vi må huske hvem som har gitt oss tillit.

Irene har ikke glemt hvor hun kommer fra, hvem som lånte henne rød stol nr. 41 fra Finnmark.  Hun har jobbet for eldre pasienters rettigheter, belyst «paseintreise-helvete» i Finnmark. Hun har jobbet for opprettholdelse og ivaretakelse av alle tilbud innen psykiatri og rus. Og Irene tok alle saker som berører folks liv. Dagkirurgien i Alta var et tilbud til hele Finnmark. Irene jobbet hardt for reetablering av dagkirurgien så raskt som mulig. Stortinget stemte mot forslag om reetablering våren 2024.

Ofte hørt fra Irene: 

«Politikere kan ikke gjøre noe med været, men vi kan gjøre noe med politikken.  Det bor over 5.6 millioner mennesker i Norge. Stortingsrepresentantene er en liten promille av det norske folk. Vi har mye makt. Vi må bruke den til beste for folk og natur.

Pasientfokus jobber med dagsaktuelle saker som angår Finnmark. Alt fra livets begynnelse og til livets slutt. Irene har vært markant i jobben for Finnmark i store og det som noen sier er små saker. Hun har jobbet mot Kvotemeldingen, sikret flertall i saker som er viktig for Finnmark, og hun har vist styrke i kampen mot elektrifisering av Melkøya og giftutslipp i Repparfjorden.

Metoden: RING HJEM til Finnmark  er viktig. Snakk med folk som blir berørt om hvordan vedtak på Stortinget vil endre deres liv – positivt eller negativt.

Valgomat:

Pasientfokus sine velgere bruker ikke valgomat som kilde til hva de skal stemme. Valgomatene er generelle, Finnmark og Finnmarkingene er spesielle – det betyr at vi må tenke selv.

  • Vi i  Pasientfokus jobber kompromissløs for folk og natur i Finnmark.

  • Følg oss på Facebook
Siste innlegg
Vindkraft i Finnmark: Raska på – vi har det travelt. Hilsen Fornybar Norge
Pasientfokus 4. november 2025
Mangler Finnmarkssykehusets styreleder, Lena Nymo Helli, grunnleggende allmennkunnskap?
Pasientfokus 29. oktober 2025
På Nordtur.
Pasientfokus 24. oktober 2025
Kontakt

Pasientfokus
Måsesvingen 15
9512 Alta

  • +47 986 04 632
  • irene@pasientfokus.no

Kopibeskyttet ©️ Pasientfokus

Les vår personvernerklæring

Nettside levert av Nettrakett.no