I dag, 10. oktober, er verdensdagen for psykisk helse. På kontoret mitt på Stortinget har jeg hatt et bilde malt av Marita I. Eira. Marita, elev med Máze skole, Guovdageainnu Suohkan/ Kautokeino kommune. Marita malte bildet da organisasjonen Peace Painting holdt et kurs for elevene i 2022.
Av Irene Ojala, tidligere stortingsrepresentant for Pasientfokus, Finnmark.
Teksten Marita har gitt bildet er:
«Han er i fengsel
Han er trist
Han gråter ut smerten
Han vil ut.»
Marita har malt et bilde som har minnet meg på at alle har en psykisk helse. Bildet har gitt meg inspirasjon til å jobbe for å gi psykisk syke pasienter og deres familier en stemme når de er i en vanskelig livssituasjon.
Vi må opprettholde de psykiatriske helsetilbud vi har i hele Norge.
Helsepersonell ved psykiatriske sykehus har taushetsplikt. Noen Politikere, fra blant annet Arbeiderpartiet, har hatt mål om å samlokaliserte sykehus slik at psykisk syke eller rusavhengige må dele rom med kroppslige syke Ola eller Kari Nordmann. Da er det viktig å huske på at Kari og Ola Nordmann ikke har taushetsplikt.
Som fersk stortingsrepresentant takket jeg derfor ja da MDG sin representant Kristoffer Robin Haug ønsket meg med på et representantforslag der vi ba Stortinget sikre et godt sykehustilbud til pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. For meg var det viktig å sette søkelys på tilbudet til pasienter i det flerkulturelle Finnmark og i distriktene slik at vi kan ivareta våre samiskspråklige, kvenske og norske pasienter – og andre – som har behov for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Stigmatisering.
Helseministeren fra Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, sa i en kommentar til vårt forslag at for mange vil det være vesentlig mindre stigma knyttet til det å bli innlagt på et alminnelig sykehus framfor et psykiatrisk sykehus eller en rusinstitusjon. I min tale på Stortinget sa jeg blant annet til dette: Er det ikke bedre at vi bygger ned stigmaet, slik at det å være psykisk syk eller innlagt på en institusjon grunnet rusavhengighet er like naturlig som at kroppslig syke er innlagt på somatiske sykehus? Hvilket stigma blir det hvis naboen forteller bygdefolket at han Sverre er ruspasient eller psykiatrisk pasient – og jeg vet det fordi jeg var innlagt på samme avdeling som Sverre da jeg skulle operere foten?
Hva er et alminnelig sykehus?
Fra stortinget talerstol tillot jeg meg å stille følgende spørsmål: «Hva er et alminnelig sykehus? Er det ikke på tide at rus og psykiatri også alminneliggjøres? Ordene «vanlige folk» er blitt moteord her i Stortingssalen. Vi i Pasientfokus har snakket med vanlige folk, som er pasienter eller pårørende. En mannlig pasient som er bipolar, sa det slik:
«Jeg er tryggere når jeg er på et sykehus med andre pasienter med psykiske utfordringer. Hva har naboene med at jeg, når jeg er psykisk syk, ikke sover, kler meg naken, oppfører meg seksualisert, eller ukritisk mot kvinner jeg møter? På «mitt» psykiatriske sykehus kan jeg, når jeg er syk, finne på å kle meg naken i parken rundt sykehus. Hva om jeg gjør det utenfor universitetssykehuset, der jeg i framtiden kan bli innlagt?»
Eller slik som en pasient som har diagnosen schizofreni sa til meg: «Jeg trenger å være et sted hvor min sykdom skjermes fra andres innsyn, fordi jeg kan blamere meg selv og krenke min egen integritet når sykdommen står i full blomst og jeg gjør ting jeg aldri ville gjort når jeg er frisk.»
Lokal kunst som en viktig påminnelse – for meg
Bildet Marita fra Máze har malt har vært en del av den lokale kunsten jeg har hatt på kontoret mitt i Oslo. Maleriet har minnet meg på sårbarheten mennesker med rus og psykiatriske sykdommer har. Det har minnet meg på at hele familier utfordres når folk blir syke. Det har minnet meg om å aldri glemmer hvem jeg representerte på Stortinget: Folk i Finnmark – uansett sykdom og livsutfordringer.
Som en avsluttende digresjon:
Da jeg kom inn på Stortinget i 2021 var det ingen selvfølgelighet at jeg skulle få plass i Helse- og omsorgskomiteen. Det ble jeg minnet om av flere både før og etter valget i 2021. Jeg måtte regelrett kjempe meg inn i Helse- og omsorgskomiteen – og jeg lyktes! Jeg var medlem i komiteen fra 2021 – 2025. Det er viktig at Finnmark, har en representant i helse- og omsorgskomiteen fordi Finnmark har store utfordringer med dagens helseforetakssystem, det så vi da Finnmarkssykehuset ønsket å legge ned blant annet Tana DPS. For ikke å snakke om nedlegglsen av Dagkirurgien i Alta. Det er rart, og svært skuffende – slik jeg ser det, at ingen fra Finnmark kjempet for å få en plass i Helse- og omsorgskomiteen fra 2025 – 2029. Kan det være at arbeidsmengden og temaet ikke føltes overkommelig?
Litt om Peace Painting: Organisasjonen er en ideell organisasjon som har som mål å fremme omsorg for andre, samarbeid og gi mennesker håp for fremtiden.