Sykehusene før – og nå.
Før i verden reiste vi til sykehus for å bli frisk, men for 23 år siden ble et hus med syke mennesker til et foretak hvor pasientene vurderes ut fra bedriftsøkonomiske prinsipper. Etter 23 år har helseforetakene utviklet seg i en retning der pasientene er fortvilet og ansatte i helsetjenesten slutter.
Det er en illusjon at sykehusene kan tjene penger på pasientene!
Norge har de siste årene endret seg, og da må vi også justere og noen ganger endre virksomhetene som staten har ansvar for, for å imøtekomme en ny tid. Det er en illusjon at sykehusene kan tjene penger på pasientene. Vi må erkjenne at pasientene og alle de andre som blir syk i løpet av livet, er en økonomisk kostnad – og slik vil det alltid være, også i Norge.
Norsk helselovgivning gir i dag alle pasienter i hele Norge en rett til lik tilgang på helse- og omsorgstjenester av god kvalitet uansett hvor pasienten bor i Norge, men slik har vi det ikke i dag.
Det går mot valg. Vi stemmer på politikere – ikke styrer i helseforetak – så hvor ble det av demokratiet?
I 2021 stemte folk på oss 169 stortingsrepresentanter som sine talspersoner. Det var ingen av dem som stemte på styret i et helseforetak. Vi 169 er de eneste i hele Norge som kan endre lover som ikke fungerer for befolkningen.
Da Senterpartiet gikk ut av regjeringen i jan/feb 2025 la de fram et forslag fra om å utrede alternativ til helseforetaksmodellen. Den saken ble behandlet i mai 2025
I innstillingen kommer det fram at vi ikke har klart å samle oss om et flertallsforslag.
Et løst forslag fra Pasientfokus som faktisk har i seg essensen av hvert enkelt partis program – ble ikke vedtatt. Hvorfor ble vi ikke enig:
Under behandlingen av forslag til utredning av helseforetaksmodellen la jeg fram følgende forsalg:
«Stortinget ber regjeringen straks, og innen september 2025, sette ned et bredt sammensatt offentlig utvalg med klart mandat om å utrede forslag til alternativ organisering av spesialisthelsetjenestene som i større grad enn i dag sikrer demokratisk styring, både alternativer med forvaltningsorganisering og foretaksorganisering, med ulike alternativer for eierskap og ulike finansieringsmodeller, herunder skille mellom drift og investeringer.»
Det var et bredt forslag jeg la fram. Jeg sa det slik: «Jeg håpe at vi i dag kan vise at vi på Stortinget faktisk har vilje til å finne løsninger for framtidens helsetjenester, som vil styrke både syke folk og ansattes rettigheter. Det vil løfte det norske arbeidsfellesskapet, som mange gjerne skulle være en del av hvis de ikke hadde vært syk.
Blir det forbedringer innen helsesektoren?
Nei, ikke før vi har fått endret helseforetaksmodellen. Men til det må vi ha en utredning. Målet med behandlingen i mai var å få til en utredning av helseforetaksmodellen som skulle få flertall for noe som gi forbedringer innen helse og omsorgtjensten i Norge. Ingen forslag fikk flertall. Jeg sa videre til Stortinget:
«•Venstre kom med et forslag vi ikke støttet. Problemet med Venstres forslag var at Venstere bare ba regjeringen komme tilbake, uten å kreve et eksternt offentlig utvalg, som vi er for. Hvis vi bare skal jobbe med utredninger på vanlig måte i departementene, er jeg redd det blir lite endring, for både Arbeiderpartiet og Høyre har stor tro på dagens styringssystem, som vi skattebetalere og arbeidere opplever at er utfordrende for syke folk og ansatte i sykehusene. Jeg var og er redd for at Venstres forslag på mange måter legitimerer dagens modell.
•Vi har alle en plikt til å finne bedre alternativer, og da må vi få det gjort av et bredt sammensatt offentlig utvalg. Jeg kan ikke si det klarere.
•Alle bedrifter gjennomfører ulike former for bedriftsanalyser av bedriftens utvikling på kort og lang sikt. Seriøse bedriftseiere fokuserer på helheten. For oss er det viktig at vi finner ut hvordan driften blir til beste for pasientene og de ansatte i et samfunnsøkonomisk perspektiv – satt opp mot den tiden vi lever i, med trusler om klimaendringer, andre kriser og en urolig geopolitisk situasjon.
•Jeg mener det lureste vi kan gjøre i dag, er at Stortinget vedtar utredning av et eksternt offentlig utvalg. Det kommer altså ikke til å skje. Pasientfokus’ forslag nr. 5 er noe alle partiene kan stille seg bak, for implisitt sier alle partiene noe av det samme i sine programmer. Husk at velgerne til Pasientfokus kommer fra hvert enkelt parti i denne salen, og dette er derfor en mulighet for at partiene kunne ha vist at de tar velgerne i Norge på alvor, særlig velgerne i Finnmark. Det ser det heller ikke ut som vil skje.»
At jeg fikk rett i min analyse av Venstres forslag bekrerftes av en stemmeforklaring fra Høyre:
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:25:10]: Bare en stemmeforklaring fra Høyre: Vi kommer til å støtte Venstres løse forslag. Det er i grunnen et forslag som er veldig likt de merknadene vi har i saken. Vi vurderte at det kunne skrives i merknader. Nå har Venstre fremmet et forslag som er rimelig likt, og da støtter vi det forslaget.
Venstre og Frp kunne gitt flertall for å endre helseforetaksmodellen. Men de støttet AP og H.
Arbeiderpartiet og Høyre har til sammen 84 mandater. Den andre siden inkl. Venstre og Frp – har også 84 mandater. Partiet Venstre fulgte Høyre sin merknader i saken. Frp hadde en egen løsning – og ønsket ikke en utredning, men ville gjøre noe uten å se helheten. For det er faktisk med uhildede utredninger at vi kan finne gode og svar som er fremtidsrettet. 20. mai 2025 hadde Frp og V muligheten til å bli med på en viktig endring – en mulighet de forspilte.
Stortinget – Møte tirsdag den 20. mai 2025 alternativ til helseføretaksmodellen (Innst. 311 S (2024–2025), jf. Dokument 8:128 S (2024–2025))
- Innlegg i Stortingssalen av Irene Ojala (PF) [11:02:56]:
- De som stemte mot var AP, H, V og Frp.