Av Irene Ojala, leder Pasientfokus
Jeg er klar med min bil
og kjenner det som en triumf at æ kan ta
husmorreise hjem mot nord. Uten stress og
møter jeg må nå for å få kunnskap til debatter
for uka som kommer.
Å kjøre bil gir rom for ettertanke.
– og ta dagen og tankene med
på en tur hvor det eneste jeg kan gjøre er å
tenke lange tanker uten å bli
forstyrret, mens jeg studerer veiens tilstand mellom regn, mulig frost og glatt kjørebane – og kanskje litt snø.
Fire år, åtte delprosjekt som stortingsrepresentant gikk fort.
Jeg har gjennomført og ledet et
politisk prosjektarbeid på
stortinget i åtte akter.
Det er ingen som har gjort den jobben før. Ingen.
Jeg trur heller ikke noen kommer til å gjøre det igjen.
– Partidemokratiet liker ikke folkedemokratiet.
Folkedemokratiet slik dere viste – er en trussel mot makta.
Jeg liker folkedemokratiet og flatpack democracy
– eller det jeg kaller for Ikea-demokratiet. Politikk skal
være så enkelt at alle skal forstå demokratiet
og kunne utøve demokratiet som politiker.
Jeg er faktisk stolt –
og det har jeg lov å være –
over hva jeg har gjort – som folkevalgt – uten
at jeg noen ganger i mitt liv hadde besøkt et
kommunestyre eller fylkeskommune!
Jeg er stolt av teamet mitt som jeg hadde – og de jeg fortsatt har,
men jeg er mest stolt av flokken vår
som har vært modig i mange år –
alle de pasienter, pårørende og ansatte
som har delt av sine erfaringer slik at
jeg kunne gjøre en best mulig jobb for dere – også fra Stortinget.
Det skal jeg tenke på når jeg kjører nordover
– og jeg skal tenke på
om uredeligheten, ufinhetene, usynliggjøringen som jeg og Pasientfokus ble utsatt for av politikere og motstandere
de siste årene – har vært verdt å stå i?
Og hva med en ufin valgkamp hvor pariter, ikke bare Arbeiderpartiet, bedrev urent og usannferdig spill?
Jakten på makta – lot fakta fare.
Jeg skal også fundere over hva årsaken var til at MEDIA usynliggjorde Pasientfokus på Stortinget i alle disse årene. Var det symbiosen mellom media og proffe politikere som var årsaken? Hvorfor ble 601 minutt med taletid fra Stortingets talerstol holt av Irene Ojala, Stortingsrepresentant for Pasientfokus og medlem av Helse- og omsorgskomiteen oversett? Det er lov å lure. Særlig når vi ser hvordan proffe politiske partier snur ryggen til folket igjen og igjen – de lyver, de bedrar, mellom og før valgene, men de får jammen fornyet tillit – av de som må ha tålt løgnen. Det må være lov å undre over hvor mye løgn og fjas skal vi tåle i «demokratiet Norge.»
Det skal æ tenke på… mens æ kjører mot Nord. Kanskje jeg inviterer til en «Kaffe med Irene»? – Det hadde vært trivelig å snakke med fotfolket i flokken vår.
Nydelig dag tid deg og dine. Jeg vet hva jeg skal gjøre de nærmeste timene og dagene.
Æ har det ikke travelt – stopper der æ har løst – og kanskje æ stopper hos en venn – eller sover i bilen – æ skal i alle fall stoppe hos folk som har gitt meg innsikt – enten på nordtur eller sørtur når den kommer. Kanskje æ kjører strake veien? Det tar ca. 13 timer on the road. Det fine e at det e æ som bestemme.
klæm fra Irene.Bildet er fra arkivet.. helt øst i det norske kongeriket. I dag vår det være en illustrasjon på at æ e forberedt på «alt.»