18. juni 2025.
Jeg har lagt merke til at komiteen viser til at reindriftsavtalen og reindriftsloven er viktige redskaper for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Det overordnede politiske målet er at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Komiteen viser videre til Meld. St. 32 for 2016–2017, Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter. Det er noe jeg mener er inkonsekvent her, og jeg skal si litt om det.
Denne regjeringen har snakket mye om det grønne skiftet og Melkøya.
Melkøya hører til et annet departement, men Norge henger sammen, og det gjør vel regjeringen og ulike departementer også? Da må vi jo snakke sammen. Regjeringen har stått knallhardt på at elektrifisering av Melkøya er viktig for det grønne skiftet. Andre mener at elektrifisering har en stor grad av symbolikk som skjuler en dobbel belastning for både klima og natur og strømnettet.
Når gassturbinene på LNG-anlegget på Melkøya en gang stopper, må denne energien erstattes med strøm fra land. Derfor øker forbruket på Melkøya til hele 3,6 TWh i året, tilsvarende hele dagens strømforbruk i Finnmark. Det vil igjen gi en dobbeltbelastning for både naturen og strømnettet, og det uten å ta hensyn til reindriftens sommerbeitearealer.
Gjelder statens fokus på økologisk bærekraft, også for Melkøya?
Når disse inngrepene gjøres, sier de at det er nødvendig fordi vi skal nå det grønne skiftet. Det rare er at ingen snakker om økologisk bærekraft knyttet til aktiviteten på Melkøya og konsekvensene av den aktiviteten. Det gjøres inngrep i urørte områder, og det øker presset på reindriften og andre arealkrevende næringer. Det er en konsekvens som sjeldent løftes fram.
Norsk lovgivning pålegger at reindriften som blir berørt av vindindustriens utvikling av Finnmark, skal følge pålegg om økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig drift.
Er reindriften den største synder mot moder jord?
Da spør jeg: Er det reindriftsutøverne som har rein og kjører snøscooter og ATV i forbindelse med reindriften, som er de største synderne mot moder jord i f.eks. Finnmark? Eller er det vindindustriens aktivitet, med bygging av tilfartsveier og vindturbiner produsert i Kina, fraktet til Norge med store utslipp, som sender mikroplast ut i naturen, dreper fuglene og forurenser både vann og viddene våre – de samme viddene reinen beiter på – som er problemet? Reindriften skal være økologisk bærekraftig – men staten?
Jeg har ikke funnet statens økologiske bærekraftregnskap. Det synes jeg er veldig rart. Er det noen her i denne salen som kan si noe om hvorvidt det finnes et økologisk bærekraftregnskap for statens aktiviteten i reinbeiteland? Eller finnes det andre regler for staten enn det gjør for reindriften. Jeg bare spør.