Skip to content
  • Siste fra Irenes hjørne
  • Arbeidsplan 2025- 2029
  • Media
  • Om
    • Om Pasientfokus
    • Stiftelsen Alta sykehus
    • Pasientfokus Stortingsliste 2025-2029
  • Kontakt
  • Siste fra Irenes hjørne
  • Arbeidsplan 2025- 2029
  • Media
  • Om
    • Om Pasientfokus
    • Stiftelsen Alta sykehus
    • Pasientfokus Stortingsliste 2025-2029
  • Kontakt
Facebook-f

Åpent brev til Helse Nord

  • Pasientfokus
  • 24. mai 2022

Av Irene Ojala, Pasientfokus.

Helse Nord skal den 25. mai behandle fremtiden til befolkningens i Alta, Finnmark største by, sine fremtidige spesialisthelsetjenester. På agendaen står blant annet om hvilken renhetsgrad ny operasjonssal i Alta skal ha – og at Alta kan få behandling av øyesykdommen våt AMD.

Det er viktig å ha det klart for seg at prinsippene for prioritering av nytte, ressurs og alvorlighet er tuftet på et verdimessig grunnlag som har legitimitet i befolkningen.  

For å ta ultraren operasjonssal til Alta først: Helse Nord kan ikke, i dagens situasjon med stor usikkerhet for fremtiden, si nei til ultraren operasjonssal i Finnmarks største by. Det bor tross alt like mange mennesker i Alta som i begge sykehusbyene Hammerfest og Kirkenes til sammen. Helse Nord har fått 15 millioner kroner fra staten til å løse oppgaven om operasjonssal til Alta. Hvis Helse Nord velger å bygge en operasjonssal av samme type som er ved Klinikk Alta i dag – får vi mer av det samme i stede for å få en operasjonssal for fremtiden.  Helseforetaket vil fremstå som lite ambisiøs hvor tapte muligheter for utvikling av beredskap for fremtidens Finnmark vil bli stående

Styret i Helse Nord har i sitt saksframlegg listet opp flere tilbud som Alta kan få.  Dette skal også behandles denne uken. Det er mange syke mennesker som får sin livskvalitet redusert grunnet lange reiser til lokalsykehus. Når vi i Pasientfokus løfter fram at Alta må få tilbud for behandling av øyensykdommen våt AMD, forkalking i øyet, er det fordi det er en enkel, men svært viktig behandling.

La oss si at det i Alta er ca. 100 pasienter som har øyesykdommen. Alle 100 må reise ca. en gang per måned til en øyenlege for undersøkelse og injeksjon. Dette skjer enten ved Hammerfest sykehus eller ved universitetssykehuset i Tromsø. 100 pasienter skal altså reise tur–retur ca. en gang per måned gjennom hele året – og resten av sitt liv. Noen har med seg ledsager. Om 50 trenger assistanse, blir det 150 flybilletter tur–retur Tromsø, eller transport per bil 280  km tur retur  til Hammerfest hver eneste måned. Det blir ca.1800 reiser på et år. Alle må ha den behandlingen resten av livet, jeg vet om noen som har reist til Tromsø en gang i måneden i nærmere 20 år! Men la oss si at man trenger den behandlingen i ti år. Det blir 18 000 reiser, og her er både nytte og alvorlighet viktig. Pasienten kan bli blind uten behandlingen – derfor må pasienten reise.  Pasienten kan ikke velge!

Hvor stor andel av Pasientreisers økonomiske ressurser brukes på  pasientgruppen med våt AMD?

Pasientfokus har fått opplyst fra Klinikk Alta at det vil lønne seg økonomisk at en øyenlege reiser til Klinikk Alta hvis det er mer enn åtte pasienter med våt AMD, og nå snakker vi altså om 100.

Det er viktig at vi har helt klart for oss at vi snakker om mennesker med behov for månedlige øyeinjeksjon – for ikke å bli blind! Det er alvorlig. Svært alvorlig. Vi vet også at mange av pasientene som gjør disse lange reisene allerede er helsemessig på minussiden grunnet andre helseproblemer. Flere har fortalt oss i Pasientfokus at når de kommer hjem fra disse reisene, hvor undersøkelsen og injeksjonen tar cirka 15 minutter, er de nærmest det som vi bruker å kalle helsekonkurs – de har brukt opp sine helseressurser. Det betyr at både pasientens helseressurs og statens økonomiske ressurser vil ha store fordeler av at pasienter med våt AMD slipper å reise. Det må finnes løsninger, slik at en øyelege reiser til Alta for å behandle pasientene.

Alt har en pris.

Sykehusene sitter med sitt budsjett, og pasienten forvalter et annet regnskap og kostnader knyttet til reise, overnatting, tap av tid, tap av livskvalitet – og kanskje en uke på sofaen etter en slik reise, det er slett ikke sjelden. I tillegg er både naboer, familier og venner engasjert i transport til sykehus for de som trenger det.

Helsepolitikken skal bygge på respekt for menneskeverd og legge til grunn en rettferdig fordeling av retter og plikter, likeverd og lik tilgjengelighet til tjenester over hele landet. Norsk helselovgivning gjør altså ikke forskjell på folk. Når vi snakker om alvorlighet, nytte og ressurs, er det den økonomiske ressursen for helseforetakene som ofte vektlegges. Pasientenes helsemessige ressurs blir sjelden tatt med i betraktningen. Pasientfokus mener at helsepengene skal brukes klokt, slik at flest mulig kan ha nytte av skattebetalernes penger.

Helse Nord: Når dere i styremøtet denne uken skal behandle hva Alta skal ha av tjenester så er det viktig at dere tar kloke valg. Skal vi skape gode tilbud til syke folk må vi se på samlet nytte og samlede kostnader innen helse som brukes av offentlige midler – for den enkelte og for samfunnet som helhet.

PrevForrige innleggILO konvensjonen og samiske rettigheter til helsetjenester.
Neste innleggFinnmark er stengt!Next
Pasientfokus

Pasientfokus var på Stortinget i Stortingsperioden 2021 – 2025

Stortinget har 169 stortingsrepresentanter.

168 av stortingsrepresentantene er medlemmer i ulike partier.  Pasientfokus og Irene Ojala var nummer 169. Det betyr at når vedtak skulle gjøres i Stortinget og det sto 84 for og 84 mot –  da var det Pasientfokus som hadde makta. Det skjedd flere ganger de siste fire årene. Irene har vippet saker for posisjonen, men også for opposisjonen.  Det er krevende jobb, men viktig jobb.

Pasientfokus ble direkte nominert av vanlige folk, og kom inn som 4. distriktsmandat fra Finnmark.

Vi må huske hvem som har gitt oss tillit.

Irene har ikke glemt hvor hun kommer fra, hvem som lånte henne rød stol nr. 41 fra Finnmark.  Hun har jobbet for eldre pasienters rettigheter, belyst «paseintreise-helvete» i Finnmark. Hun har jobbet for opprettholdelse og ivaretakelse av alle tilbud innen psykiatri og rus. Og Irene tok alle saker som berører folks liv. Dagkirurgien i Alta var et tilbud til hele Finnmark. Irene jobbet hardt for reetablering av dagkirurgien så raskt som mulig. Stortinget stemte mot forslag om reetablering våren 2024.

Ofte hørt fra Irene: 

«Politikere kan ikke gjøre noe med været, men vi kan gjøre noe med politikken.  Det bor over 5.6 millioner mennesker i Norge. Stortingsrepresentantene er en liten promille av det norske folk. Vi har mye makt. Vi må bruke den til beste for folk og natur.

Pasientfokus jobber med dagsaktuelle saker som angår Finnmark. Alt fra livets begynnelse og til livets slutt. Irene har vært markant i jobben for Finnmark i store og det som noen sier er små saker. Hun har jobbet mot Kvotemeldingen, sikret flertall i saker som er viktig for Finnmark, og hun har vist styrke i kampen mot elektrifisering av Melkøya og giftutslipp i Repparfjorden.

Metoden: RING HJEM til Finnmark  er viktig. Snakk med folk som blir berørt om hvordan vedtak på Stortinget vil endre deres liv – positivt eller negativt.

Valgomat:

Pasientfokus sine velgere bruker ikke valgomat som kilde til hva de skal stemme. Valgomatene er generelle, Finnmark og Finnmarkingene er spesielle – det betyr at vi må tenke selv.

  • Vi i  Pasientfokus jobber kompromissløs for folk og natur i Finnmark.

  • Følg oss på Facebook
Siste innlegg
Vindkraft i Finnmark: Raska på – vi har det travelt. Hilsen Fornybar Norge
Pasientfokus 4. november 2025
Mangler Finnmarkssykehusets styreleder, Lena Nymo Helli, grunnleggende allmennkunnskap?
Pasientfokus 29. oktober 2025
På Nordtur.
Pasientfokus 24. oktober 2025
Kontakt

Pasientfokus
Måsesvingen 15
9512 Alta

  • +47 986 04 632
  • irene@pasientfokus.no

Kopibeskyttet ©️ Pasientfokus

Les vår personvernerklæring

Nettside levert av Nettrakett.no