Pasientfokus: Finnmarksfiskerne skal ha førsterett til fisken på Finnmarkskysten. Nærhetsprinsippet skal gjelde.

Av Irene Ojala, stortingsrepresentant for Pasientfokus, Finnmark. 1. kandidat for Pasientfokus for 2025-2029.

 

 

Kystfiskeutvalget for Finnmark, det såkalte Smith-utvalget, ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 30. juni 2006. Utvalget fikk i oppdrag på prinsipielt grunnlag å utrede samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Utvalget ble ledet av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, og resultatet ble en rapport om Retten til fisket i havet utenfor Finnmark, NOU 2008: 5.

 

Da innstillingen ble lagt fram i 2008 studerte jeg blant annet ressursforvaltning ved det som i dag er Nord Universitet.  Jeg fulgte fremleggelsen av meldingen da Carsten Smith la den fram i Finnmark. I mine notater fra den tiden har jeg skrevet at «mange fiskere og fiskerikommuner i Finnmark framhold at det var gledelig at retten til fiske i havet utenfor Finnmark endelig var blitt utredet.»

De var også glade for at utredningen hadde tatt inn over seg nærhets- og avhengighetsprinsippet. Det betyr at de som bor nærmest fiskeressursene er de som er mest avhengig av ressursene og skulle få en rett til å høste fra fire nautiske mil og inn.

Innstillingen var enstemmig – og løftet fram at fiskere i Finnmark og kommunene de bor i skulle få en forutsigbarhet som skulle trygge fiskerisamfunnene i Finnmark.  Flere kommuner støttet innstillingen, mens Finnmark Fiskarlag framholdt at man hadde slike rettigheter og advarte mot innstillingen slik den var lagt fram.

Retten til fiske i havet utenfor Finnmark ut til fire nautiske mil fra grunnlinjen skulle gjelde for alle folkegrupper, og forslaget fra Kystfiskeutvalget skilte ikke på etnisitet, blant annet fordi innbyggere langs kysten var av et blandet folk som var sammenvevd både med familiebånd og kulturelt.

Er Smith-utvalgets innstilling om Retten til fiske i havet utenfor Finnmark gått ut på dato?

 

Den Arbeiderparti-ledede rødgrønne regjeringens svar på den neste 600 sider lange utredningen fra Smith-utvalget var imidlertid skuffende.

I prop.70 L (2011-2012) svarer Fiskeridepartementet i den daværende Arbeiderparti-ledede rødgrønne regjeringen ut Smith-utvalgets forslag:

«Departementet kan ikke sjå at det eksisterer nokon eksklusiv rett til fiske for dei som bur langs fjordane, korkje i Finnmark eller i andre fjordar langs kysten.»

De siste årene har Finnmark blitt svekket som fiskerifylke:

Kvoterettigheter er solgt ut av fylket, og fangster tatt av større fiskefartøy like opp i fjæresteinene våre landes helt andre steder. Det gjør at landindustrien, kommuner og lokale fiskere blir tilskuere til at fisken drar sørover på kjøl. Slik kan det ikke fortsette.

Kvotemeldingen (Folk, fisk og felleskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling) som Stortinget behandlet i fjor, kunne ha snudd denne utviklingen. Men et forlik mellom regjeringspartiene Ap og Sp og de borgerlige partiene H, Frp, KrF og V, sørget for «stø kurs» i fiskeripolitikken – den kursen er ikke til beste for kystfiskere i Finnmark.

Jeg mener bestemt at Smith-utvalgets innstilling godt kan tas fram og leses på nytt.

 

Folk på kysten er fortvilt om ingen ting skjer med fiskeripolitikken.

Når storting og regjering har påpekt at det skal bo folk i Finnmark, også av utenriks- og sikkerhetspolitiske grunner, og for å hevde suverenitet, så må det faktisk legges til rette for det.

Fiskerinæringen er et komparativt fortrinn for vårt nordligste fylke såfremt det blir lagt til rette for å utnytte og forvalte ressursen riktig. Fiskeflåten i Finnmark består hovedsakelig, rundt 80 prosent, av sjarker i åpen gruppe.

Pasientfokus står fast ved at åpen gruppe må styrkes med mer fisk. Gruppens andel av den norske torskekvoten må økes vesentlig. Denne økningen må tas fra «toppen». Det betyr i klartekst at de «store» må avgi fisk til de «små». Slik er det bare.

Pasientfokus mener det er riktig at Finnmarksfiskerne skal ha førsterett til fisken på Finnmarkskysten. Nærhetsprinsippet skal gjelde. På den måten får kystkommunene mer trygghet for bosetning og inntjening. Målet må være at det skal bli mer liv i husan langs kyst og fjord i Finnmark og sørover.