Helse Nord og adm. dir Marit Lind og hennes team reorganiserer hele Helse Nord sitt ansvarsområde. De hevder å snu alle steiner for å få en tidsriktig sykehustilbud i landsdelen. De presser ansatte til å jobbe smartere, jobbe raskere og gå på akkord med egne helsefaglig forståelse. Det har ført til at ansatte har blitt syke kropslig, og noen blitt psykisk syke, og har sluttet ved helseforetaket. Ja, det har gått ut over selve livet for helsepersonell.
Av Irene Ojala, leder Pasientfokus.
Kravet om innsparing har vært absolutt fra Helse Nord.
Målet har vært å spare penger. Syke folk skal behandles effektivt, det har aldri vært så mange syke pasienter på reisefot som det er nå. Penger brukes på pasientreiser – ikke behandling. Ja, det er så ille at til og med hjertepasienter i Nordland flys fra Bodø til UNN i i Tromsø for PCI behandling – selv om – det både er rimeligere og mer helsevennlig å la PCI klinikken i Bodø være åpent 24 – 7. En døgnåpen PCI i Bodø ville avhjulpet situasjonen for hjertepasienter i Finnmark. Det benekter helseforetaket ved Marit Lind – fordi helseforetaket kun lytter til sin innerste krets av direktører. Og – unnskyld meg – driter – i fagfolk som står med pasientenes liv i hendene sine protester.
Ledelsen i Helse Nord bruker penger på seg selv – og de skryter av seg selv.
-
Helse Nord sine mange direktører og toppledere nominerte sist vinter sin egen administrerende direktør i Helse Nord RHF, til Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH) sin helselederpris for 2025. I sitt forslag fikk Lind «prisen for sitt mot og sin åpenhet i arbeidet med omstillingen av spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge.»
- Helse Nord ordner jobber for hverandre, med gode økonomiske konsulenthonorarer. Det har kommet fram i media de siste ukene blant annet fra Finnmarkssykehuset. Toppledelsen, ved styreleder Lena Nymo Helle og adm, dir Ole Hope har innrømmet å være inhabil og brutt loven om offentlige anskaffelser. Til NRK svarer jeg ledelsen har både ødelagt folks tillit til helseforetaket og at de har misligholdt felleskapets ressurser. Styreleder Lena Nymo Helli svarer at Finnmarkssykehuset er opptatt av å være en lærende organisasjon og at de vil lære av denne saken. Det må være lov å lure på: Hva hadde skjedd hvis helsepersonell hadde tatt de samme dårlige avgjørelsene? Ville helseforetaket være like raus med læringsprinsippet til beste for de ansatte?
- Helse Nord sine to toppledere, styreleder Renate Larsen og adm. dir Marit Lind møtte i går, 9. oktober i NRK Debatten for å forsvare ansettelse av ny kommunikasjonsdirektør Kim Hannisdal, Hannisdal er bosatt i Oslo, får over 1,8 millioner kroner i fastlønn som kommunikasjonsdirektør i Helse Nord. Arbeidsgiver dekker pendlerleilighet i Bodø og reiser. Der hadde Marit Lind frekkhetens nådegave og sa at vi i Nord Norge ikke har kompetente folk til å bekle jobben som mediedirektør. Nei – det er kanskje ikke så mange i nord som er så god til å lyve og forskjønne helseforetakets virkelige verden, ved å dekke over nyhetene slik at ledelsen skal få roligere dager.
Jeg har jobbet med helsesaker som Helse Nord og Finnmarkssykehuset har ansvaret for gjennom helseforetaksmodellen i over åtte år. Fire av årene som stortingsrepresentant og medlem i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Selv om det nesten er et unisont folkekrav at helseforetaksmodellen må skrotes – så vil ikke regjeringen ta ansvar. Det kom godt fram da Helse- og omsorgskomiteen i mai 2025 behandlet et forslag om å endre helseforetaksmodellen.
I innstillingen vi behandlet, 20. mai, kom det fram at vi i Helse- og omsorgskomiteen ikke klarte å samle oss om et flertallsforslag. Jeg la derfor fram et løst forslag, som faktisk har i seg essensen av hvert enkelt partis program. Forslaget lød:
«Stortinget ber regjeringen straks, og innen september 2025, sette ned et bredt sammensatt offentlig utvalg med klart mandat om å utrede forslag til alternativ organisering av spesialisthelsetjenestene som i større grad enn i dag sikrer demokratisk styring, både alternativer med forvaltningsorganisering og foretaksorganisering, med ulike alternativer for eierskap og ulike finansieringsmodeller, herunder skille mellom drift og investeringer.»
Det var altså et bredt forslag jeg la fram. Jeg håper at vi – tverrpolitisk – kunne vise vilje til å finne løsninger for framtidens helsetjenester, som vil styrke både syke folk og ansattes rettigheter. Det ville ha løftet det norske arbeidsfellesskapet, som mange gjerne skulle være en del av hvis de ikke hadde vært syke.
Helseminister, Jan Christian Vestre (Ap), påpekte i sin tale sitat: «…Da må vi faktisk ha evne til å gå inn i dette med et litt nytt sinn, se på det med nye øyne og vurdere nye modeller. Det er det denne regjeringen har invitert Stortinget til å være med på, helt fra vi ble en ren Arbeiderparti-regjering – så vidt jeg vet også før dette representantforslaget ble lagt inn.»
Gode folk. Det statsråd Vestre skisserte var jo akkurat det Pasientfokus spør om i vårt løse forslag – en åpen undersøkelse og vurdering. Hvorfor stemte da Arbeiderpartiet MOT mitt forslag? Under debatten måtte jeg spørre helseministeren om det er slik «at statsråden og Arbeiderpartiet ikke vil at det skal utredes utenfor departementene, i all åpenhet? Skal det være en intern utredning? Er det ikke en helt vanlig praksis i dag at alle endringer og reformer som skal innføres, skal være utredet?»
Den 20. mai var det Fremskrittspartiet og Venstre som sammen med Ap og Høyre stopper det som kunne blitt et flertall 85 FOR endring og Ap og H sine 84 MOT endring. Det er veldig trist.
Aslag Bonde skiver det slik i Morgenbladet:
«Det er flertall for ny sykehuspolitikk, men regjeringen kan trumfe folkemakten. I sykehuspolitikken står folkemakt mot systemmakt. Sannsynligvis vil systemforsvarerne vinne over det demokratisk valgte stortingsflertallet.»
Så hva skjer med Adm. direktør i Helse Nord og hennes hoff?
Det riktige ville vært at helseministeren avsatte både styret i Helse Nord og Adm.dir. Det kan imidlertid bli vanskelig. Min begrunnelse for det er at i alle spørsmål jeg har stilt til helseministeren om helsetilbudet i Finnmark og Nord-Norge gjennom fire år – faktisk er besvart av nettopp: Helse Nord eller Finnmarkssykehuset selv. Helseministeren har ikke tatt ansvar!
Årsaken kan vær at helseforetakets far heter Jens Stoltenberg. Det var Stoltenberg som innførte helseforetaksmodellen i 2001. Den samme Stoltenberg er i dag finansminister i Norge! Da Stoltenberg besøkte Alta før valget i høst svarte han at Helseforetaksmodellen hadde vært god. Det virket som om han ikke forsto spørsmålet. Slik kan det gå når Norge toppledere som Stoltenberg og andre fra sosialdemokratiet selv er god for ett titalls millioner. Slik finansministeren, helseministeren og statsministeren faktisk er.
Vi fotfolket må bare brette opp ermene og kjempe for rettferdighet. Hjelp fra dagens regjering kan være utfordrende å be om. Av den enkle grunn at de faktisk ikke forstår hva vi snakker om.
Bilde: Skjermdump fra NRK.